Til helgen fortsetter VM i rally og denne gangen skal vi til den andre siden av kloden hvor Oliver Solberg er på plass og ra sendt oss dette reisebrevet:
Mange ting aner jeg ikke om Rally New Zealand – men én ting vet jeg om landet: Det er langt hjemmefra!
Ikke ofte starter man på en reise til et rally og ankommer to dager senere. Men alle timene på reisefot til tross; det er verdt det.
Vi har vært gjennom den første dagen av reognoseringen og fått sett oss litt omkring. Men bare det å lande her og ta en titt rundt i byen Auckland og Hauraki-bukten… Wow, for et kult sted!
Jeg konkurrerte ikke i Acropolis Rally, men var til stede og gjorde rekognosering av alle fartsprøvene. Å kjenne prøvene er viktig for framtiden, men ikke å delta i løpet var temmelig vanskelig. Det blir som å dekorere rommet til fest, men så dra før festen starter.
Selvfølgelig var jeg superfornøyd på vegne av Hyundai Motorsport. Teamets første trippelseier var en fantastisk prestasjon og betydde alt for hele teamet – spesielt folkene ved fabrikken i Alzenau.
Men nå er vi i New Zealand, og det er på tide å kjøre noen av verdens beste veier i vår fantastiske Hyundai i20 N Rally1.
Å fylle 21 år er en stor ting, men alt er så fokusert på sesongen at jeg ærlig talt lot det mer eller mindre passere midt i forberedelsene til Rally New Zealand. Det var fantastisk å feire litt med familie og venner, men den beste bursdagsgaven er den som kommer denne uken.
Jeg er ikke den mest erfarne festfyren, og jeg er alltid veldig fokusert på trening. Det stopper ikke selv på 21-årsdagen, men denne uken får jeg muligheten til å feire dobbelt…
Mange snakker mye om hvem som kan huske hva fra dette rallyet. Jeg vet at noen av gutta var her sist gang dette rallyet ble kjørt i 2012, da de konkurrerte mot pappa. Både mamma og jeg var her også. Jeg husker den legendariske etappen Whaanga Coast best, og jeg kan ikke vente med å kjøre den.
Veiene i New Zealand er veldig spesielle og annerledes enn det vi ser i andre løp. Det er mye løs grus på toppen og enorme hellinger i veien.
Den ene tingen man egentlig ikke kan forberede seg på, er jetlag. Jeg er grytidlig oppe og skriver dette til dere. Morgensolen er så vidt kommet opp og lyser over Auckland. Det er vakkert.
Forleden var vi til stede på vår første rugbykamp. New Zealands All Blacks spilte mot Australia, og de vant en klar seier. Jeg ville definitivt ikke gått i «scrum» uten hjelmen min på. Det var så kult å se. Publikum var ikke færre enn 47 000, og støyen fra fansen før kampen var også ganske spektakulært.
Vi har bare vært her i noen dager så langt, og jeg elsker allerede stedet. La oss håpe at kartleser Elliott og jeg kommer til å elske det enda mer mot slutten av uka!
– Oliver
